Nasjonalromantikken

Nasjonalromantikken, en periode som fant sted i Norge på 1840-tallet, og varte langt inn  i1850-årene. Dette er en periode som er sterkt preget av den norske utviklingen, og lysten til å finne et eget norskt særpreg. Folk som Peter Asbjørnsen og Jørgen Moe samler inn fortellinger, eventyr og sagn. Dette er en av de tekstene som senere skulle prege kunstere i nasjonalromantikken.

Gjennomslaget for den norske folkekulturen finner vi også i flere av maleriene av Hans Gude, J.C. Dahl og Adolph Tidemann. Her var det den norske naturen, sammen med bondemiljøet som var sentralt. Det er ofte et festmotiv maleriene lages i, fremfor hverdagene. Men gjennom hele nasjonalromantikken skulle vi tilbake til det opprinnelige, og det var herfra vi fikk denne forkjærligheten til bondesamfunnet.

Brudeferden i Hardanger, Hans Gude

Reaksjonen som kom på denne lille perioden, som var en del av romantikken, kalles for realismen. Dette ble en tid hvor man gikk fra og se ¨perfekt¨ på ting, til en mer virkelighetspreget tid. Kunst og tekster ble mer realitiske, og det skulle ikke være gode ting. Samfunnskritiske tekster finner vi mange av i realismen.

Barokken

Barokken er navnet på en epoke som fant sted i Europa på 1600-tallet. Den varte i hovedsak fram til starten av 1700-tallet, og kunst i denne perioden var viktig. Det skulle være dramatisk, praktfullt og detaljert. Og barokken tråkket seg frem i de fleste kunstretningene vi har: musikk, arkitektur, litteratur, maler- og billedhuggerkunsten. Perioden fant sted i Roma først for så og spre seg ut over hele Europa.

Barokken omtales gjerne som en reaksjon på de strenge prinsippene for harmoni i rennesansen. rennesansen og reformasjonen som hadde bredt seg gjennom Europa hadde spredt opptimisme og tro på menneskets evne til å skape og oppdage. I brytningstiden der det ble stilt spørsmål ved etablerte meninger, kommer det ofte motreaksjoner. Det oppstår et psykologist behov for mange og flykte fra den sårbare virkeligheten, og inn i en ny fast og trygg tro. På 1600-tallet var det da skapt grobunn for en ny retning innenfor kunsten, nettopp barokken. Kunsten fra denne tiden er direkte, dramatisk og enkel.

Litteraturen på dette tidspunktet kjennetegnes ofte som billedrik, sterkt følelsesbetont og ofte i kunstlet stil. Vanskelig ordvalg og setningsbygning, overaskende tankevendinger og metaforisk billedbruk er karakteristiskt.

Renessansen

Renessanse, eller gjenfødelse som det betyr på norsk, er en tid som fant sted på 14- og 1500-tallet i Europa. Det hele begynte i Italia tidlig på 1400-tallet og spredte seg så gjennom hele Europa, og det var ikke før på slutten av 1500-tallet at tidsperioden tok slutt.

Tanken bak renessansen var at filosofi, tanker og menneskesynet fra Roma og antikkens Hellas skulle bli født på ny. Det var også en tid hvor kirken hadde mistet mye makt, noe som ga en ny og større frihet til mennesket. En annen grunn til at denne tiden fant sted var at vi fikk en større velstand i flere samfunn, og nye oppdagelser som ga grunnlag for større rikdom.

I renessansen så var mennesket i sentrum. Flere kjente personer som Da vinci og Fransesco di Giorgio jobbet med og finne ut mer om mennesket. De dissikerte mennesker og lagde skisser av menneskekroppen. Dette var også vanlig innen literaturen. Og skulle se inn i seg selv for å finne ut av hva det ville si og være et menneske(De Montaigne).

En av de mest kjente tegningene fra renessansen

En annen kjent person fra denne tiden var William Shakespear. Stykkene hans Romeo og Julie og Hamlet er to av de mest kjente stykkene i verden. Romeo og Julie handler om to personer som elsker hverandre høyt, men familiene hater hverandre og prøver derfor og forby forholdet. Når både Romeo og Julie dør i ung alder forenes familiene. Teksten er en tragisk romanse med opprinnelse og inspirasjon fra antikken.


Renessansen nådde ikke utkanten av Europa før midten av 1500-tallet en gang. Og da også Norge. Eller Danmark-Norge som vi var den gang. Det forente riket spilte inn på renessansens påvirkning i Norge. Med renessansen kom mye kultur, men rikets kultursentrum befant seg i Danmark og Norge fikk derfor ikke så stor glede av renessansen. De fleste tekster som ble oversatt fra latin ble nå skrevet på dansk. Av en av de kjente nordmenne under denne tiden, Absalon Pedersson Beyer, ble Norge beskrevet som ¨En gammel enke som knapt kan gå¨. En god forklaring på hvordan Norge framstod på denne tiden. Dette grunet svartedauden og vår union med Danmark.

Absalon Pedersson Beyer

Islendingsagaene

Islendingsagaene sammen med flere av kongesagaene er skrevet i det vi kaller sagastil. Sagastil kjennetegnes ofte ved en autoral og refererende synsvinkel. Dette vil si at vi ikke får vite direkte hva en person tenker, men vi må forstå det gjennom hva han sier og gjør. Teksten skiller også mellom referater og scener. Scenene kommer gjerne i avgjørende øyeblikk der de skarpe, velformulerte og dramatiske replikkene også kommer. Disse kan også være ganske lange i forhold til referatene.

Personene i sagaene er ofte folk med sterk personlighet og medlemmer av viktige eller mektige ætter. Sagaene handler om strid og konflikt. Dette kom av kjærlighet og ære, to veldig sentrale ord fra denne tiden(870-1030). Tekstene ble ikke skrevet ned før på 12-1300 tallet, men har forflyttet seg på folkemunne i tiden mellom.

Den moderne litteraturen har noen sammenlikninger, blant annet skjebnetro. Dette finner man i f.eks Twilight.

Snorre Sturlason & Heimskringla

Snorre Sturlason levde fra 1179-124. Han var av kongelig slekt, og vokste opp på gården Odda. Han likte godt rikdom og makt, og bygget seg opp til å bli den rikeste og mektigste mannen på Island. Snorre var kjent som en høvding i sin tid, og ikke en forfatter, slev om han ifølge tradisjonen skal ha skrevet to av de viktigste verkene skrevet i norrøn tid: Snorre-edda og Heimskringla

Heimskringla

Ble trolig skrevet rundt 1230, og blir også kalt kongesagaene. Den er satt sammen av flere kongesagaer fra før Harald Hårfagre sin tid og helt frem til Magnus Erlingsson, altså en tidsperiode som går over mer enn 300 år. Olav den hellige sin saga utgjør ca. halve verket. Man er usikker på hvordan verket ble til. Er det en manns arbeid eller kongebiografer som er samlet og skrevet om? 

Man tror at Snorre skal ha brukt skaldekildene som sin historiske kilde når han utformet sagaene. I Heimskringla møter vi ofte henvisninger til hva skaldene diktet. Snorre skriver at under slaget på Stiklestad i 1030 ble Olavs motstandere redde da de så han i ansikter, og vi ser at Snorre har brukt et kvad av Sigvat skald som kilde: 

Da kong Olav gjekk fram or skjoldborga og fremst i fylkinga og bøndene såg han i andletet, reddast dei og vart handfalne. Dette nemner Sigvat:

Visseleg nifst, det trur eg, var det for fiendeflokken, inn i den kampglade Olavs eldkvasse augo å skode.

Trøndske menner da møte hans morske åsyn ei torde; hersars høge herre hadde eit blikk som skremde.

Heimskringla ble oversatt til dansk på 1500-tallet, og fra 1800-tallet var den folkelesning på norsk. Denne teksten har nok hvert en av de viktigste verkene for nordmenn, for å kunne lage seg et bilde av hvordan Norge og nordmenn var under vikingtiden.

Beowulf

Beowulf ble skrevet noe rundt år 750. Teksten har over 3000 vers og er skrevet på gammelengelsk. Teksten handler om den tapre Beowulf som blir gautenes konge. Den omhandler seg i den sydlige delen av Sverige, og i Danmark. I Danmark kjemper han mot et monster som heter Grendel. Monsteret og moren dør, og Beowulf returnerer hjem til Sverige og blir tronet til gautenes konge.

Siste delen av eposet foregår 50 år senere hvor han må kjempe mot en drage for å ungå gautenes undergang. Han dreper dragen, men dør selv av skadene og sårene han fikk.

Oppgaver

1: Let etter gamle ord og uttrykk som ikke brukes i dag

-       Havgyger, et kvinnelig monster som er kjent i norrøn mytologi

-       Frende, det samme som ordet slektning som brukes i dag

2: Finner du noen språklige bilder, som sammenligninger eller metaforer?

3: Hvilke moderne tekster tror du Beowulf har inspirert?

Blant annet i Star Trek hvor det brukes i episoden ¨Heroes and Demons¨. Tror også det kan ha inspirert flere andre sci-fi historier.

4: Hvilke elementer i historien kjenner du igjen i for eksempel fantasy- og eventyrsjangeren?

Blant annet så har vi monsteret Grendel og moren. Dette er hentet fra eventyrsjangeren.

5: Finn frem adjektiver som beskriver helt eller monster. Skriv gjerne ned tekstutdrag.

"Straks ble hun var, hun som i et halvt hundre år blodtørstig hadde vokst sjen der omkring, vill og glupsk, at en mann kom ovenfra for å granske utyskenes bolig."

6: Hva tenker du om Beowulf etter å ha lest teksten? Hva kjennetegner han?

For meg virker Beowulf som en modig person som er villig til å ofre seg selv for samfunnet. Han virker også som om han er god i kamp.

7: Er det tegn på hedenske ideer i teksten?

Gud/Herren er nevnt flere ganger. ¨Gud gav ham seier¨, ¨Herren den vise som hersker i himmelen¨.

8: Hvilke motiv har Beowulf for å drepe Grendel?

Kanskje for å ta hevn. Grendel angrep den danske mjødhallen Herot, samt beboerne i området.

9: Hvordan dør Grendel?

Grendel ble drept av at sverdet hogg hodet av han.

10: Beowulf blir nevn med flere forskjellige betegnelser, nevn noen.

Gautehøvdingen

Utfordringer i VG2

Det blir en utfordring å opprettholde fokus i norsk og jobbe jevnt gjennom året. I år har jeg slitt med konsentrasjon, og det blir viktigere og viktigere å jobbe i norsken. Det er tross alt ikke sånn at man surfer gjennom norsken frem til siste tentamen, og likevel kan forvente en god karakter.
Hva jeg gleder meg til
Jeg gleder meg til å lære om litteraturhistorien, og lese flere spennende tekster. Jeg gleder meg generelt til å ha norsk, siden det er et viktig fag. Hvor god du er i norsk kan hjelpe deg i alle andre fag, og i livet generelt. Norsken kan hjelpe meg med og bygge opp gode tekster i de andre fagene. Det blir også morsomt å fortsette bloggen, siden denne funker greit som et verktøy.
Men samtidig gruer jeg meg litt til å ha nynorsk.

Hvorfor norsk?

Norsk er sentralt innen alle fag på skolen. Også utenfor skolen kan det å kunne skrive en god tekst eller uttrykke seg forståelig være viktig. Man utvikler en identitet og gode ferdigheter som skal ghjelpe deg utenfor skolen.

Vi har to viktige hovedområder:
Muntlig kommunikason, som handler om å kunne lytte og snakke i forskjellige sammenhenger. Vi må kunne forstå, vurdere og tolke forskjellige utsagn. Vi må også kunne uttrykke våre kunskaper og ideer med et variert ordforråd, og også å tilpasse språket vårt.

Skriftlig kommunikasjon. som går ut på å lese og skrive norsk. Opplæring i lesing skal gi eleven lyst til å lese og skrive ulike sjangre. Skriving går ut på å kunne uttrykke seg, og bruke kunnskapene vi har innen ulike sjangre. Godt ordforråd og gode ferdigheter med tekstoppbyging er viktig for god skriftlig kommunikasjon.

Det første halvåret i VG1 har vi jobbet med skjønnliteære tekster, og episke tekster. Vi har også jobbet med et prosjekt. Nå skal vi begynne med sakprosa, og mer saklige tekster.

Ein tur te!!

Da er jeg klar for tidenes beste vinterferie! Yes skal på hyttetur igjen, dette er noe jeg har gledet meg helt sykt til. Som alltid en fantastisk tur i bilen. Kun tre timer trøkka inn i baksete sammen med min rastløse lillebror, og en storesøster med fem vesker oppå meg.

Men det beste kommer jo når vi først kommer opp på hytta. Alle fem stiger ut av bilen strekker på kroppen, og begynner og se etter hytta. I 10 minus, brøytekanter på en og en halv meter og en tildekket hytte, tar pappa gledelig ut to spader. Smiler til meg, gir meg spaden, mens han sier la oss få litt kvalitetstid sammen, endelig. Vi graver og graver helt til vi finner en liten grønn flekk i snøen, døren, vi er framme!

Vi kommer oss inn i hytta, setter på varmen, og mamma bestemmer seg for en kosestund. Woho kjempegøy. Det er dette man drømmer om, dra opp på hytta for å kose med masse folk. Og i tillegg, hva gjør man på hytta ellers? Ingenting, absolutt ingenting. Du sitter der og ser ut i løse lufta, kanskje på tv’en hvis du er har en.

Så vinterferien, en fantastisk tid sammen med familien. Noe hele familien ser frem til hele året... haha liksom. Alle elsker vel en tid sammen med familien, men hvorfor ikke bare slappe av hjemme. Det hadde gjort alt så utrolig mye enklere.

Karens Jul

Skrevet av Amalie Skram og kom ut i 1885. Det er en novelle som skal sette perspektiv på samfunnsproblemer og er skrevet i naturalismen. Som kjent er dette en periode som ligger til dels under realismen, den eneste forskjellen er skjebnesynet.

 

Amalie Skram er født i 1846 i Bergen. Hun følte seg avvist av Norge og bosatte seg i København, men hentet stoffet sitt fra Norge. Spesielt da Bergen.

Hele novellen utspiller seg i et ferjemannshus hvor Karen har søkt ly. En politimann som er i området hører barnegråt inne i huset, og finner Karen med et lite barn. Poltimannen sier til Karen at hun ikke får oppholde seg der, men kan dra til fattigvesenet for hjelp. Karen overtaler politimannen til å la henne bli i kun tre dager, til Madam Olsen kommer hjem. Dette er kvinnen som Karen tjener for.

Kun tre dager senere kommer mannen igjen. Han klarer ikke åpne døren, og hører ingenting innenifra. Han knuser vinduet og bryter seg inn. Og til hans store skrekk finner han dem begge ¨stein døde¨.

Siden dette er en tekst som jeg ikke har tilgjengelig nå, så leser jeg bare et utdrag av den på pc’en.

Utdrag

Ut på morgenen slo det om til frost. I løpet av den neste dag gikk termometeret ned til 12 grader. Det ble gneldrende kulde med klar og stille luft. På vinduene i det lille ferjemannshus kom der et tykt lag av hvitt rim, som gjorde rutene aldeles ugjennomsiktige.

Julaften ble der igjen værforandring. Det tødde og dryppet allesteds fra. Man var nesten nødt til å gå med paraply, enskjønt det ikke regnet.

Nede på kaien var alle pakkhusvinduene atter blitt isfrie, og føret var verre enn noensinne.

Om, ettermiddagen ved totiden kom konstabelen derned. Han hadde hatt orlov de siste par netter på grunn av en forkjølelsesfeber som legen hadde gitt ham attest for. Nå skulle han ut og snakke med en fyr på et av dampskipene.

Hans vei falt forbi huset. Enskjønt det allerede var begynt å skumre, så han det dog i flere skritts avstand, det der brakte ham til å stanse og bli så underlig ille ved. Der satt hun i nøyaktig den samme stilling som hin natt for to dager siden. Det selvsamme stykke profil på ruten. Han anstilte egentlig ikke noen refleksjon derover, bare følte seg grepet av gru over dette forsteinede selvsamme. Der gikk en uvilkårlig gysen igjennom ham. Skulle der være hendt noe?

Han skyndte seg hen til døren; den var stengt. Så slo han i stykker en rute, fikk fatt på en jernstang som han strakte inn gjennom åpningen, og hektet med den kroken av krampen. Trådte så inn, sakte og forsiktig.

De var steindøde begge to. Barnet lå opp til moren og holdt ennå i døden brystet i munnen. Nedover dets kinn var der fra brystvorten silt noen dråper blod som lå størknet på haken. Hun var forferdelig uttært, men på ansiktet lå der som et stille smil.

«Stakkars jente, for jul hun fikk,» mumlet konstabelen mens han visket seg i øyet.

«Men kanskje det er best som det er for dem, begge to. Vårherre han har nå vel en mening med det.»

Han gikk ut igjen, trakk døren til og gjorde kroken fast. Skyndte seg så på stasjonen for å melde tildragelsen.

Den første arbeidsdag etter julehelgen lot havnevesenet det gamle ferjemannshus rive ned og transportere bort. Det skulle ikke stå der og være tilholdssted for alskens løsgjengere.

Virkemidler

Dette er en typisk tekst i naturalismen, og også for Amalie Skram. Hun skrev ofte om kvinnenes stilling og fattigdom. I teksten kommer det frem at Karen er et menneske i underklassen. Dette kommer fram ved ordbruk, og skildringer. Den er skrevet med autoral synsvinkel, og flere av skildringene kommer gjennom politimannens øyne. 

Jeg tror det Amalie prøver å få frem i teksten er vår likegyldighet til de lavere stilte i samfunnet. Hvem bryr seg egentlig om Karen når hun dør? Ingen. Det de gjør er å rive huset som hun døde i, for at <<alskens løsgjengere>> ikke skal oppholde seg der.

Hva synes jeg? 

Jeg synes teksten er skrevet på en bra måte, hvor Amalie har fått frem et budskap. Novellen viser klasseforskjellene i samfunnet, hvor politimannen da tilhører en form for overklasse. Det er en novelle jeg anbefaler alle å lese, og tenke litt gjennom.