Nasjonalromantikken

Nasjonalromantikken, en periode som fant sted i Norge på 1840-tallet, og varte langt inn  i1850-årene. Dette er en periode som er sterkt preget av den norske utviklingen, og lysten til å finne et eget norskt særpreg. Folk som Peter Asbjørnsen og Jørgen Moe samler inn fortellinger, eventyr og sagn. Dette er en av de tekstene som senere skulle prege kunstere i nasjonalromantikken.

Gjennomslaget for den norske folkekulturen finner vi også i flere av maleriene av Hans Gude, J.C. Dahl og Adolph Tidemann. Her var det den norske naturen, sammen med bondemiljøet som var sentralt. Det er ofte et festmotiv maleriene lages i, fremfor hverdagene. Men gjennom hele nasjonalromantikken skulle vi tilbake til det opprinnelige, og det var herfra vi fikk denne forkjærligheten til bondesamfunnet.

Brudeferden i Hardanger, Hans Gude

Reaksjonen som kom på denne lille perioden, som var en del av romantikken, kalles for realismen. Dette ble en tid hvor man gikk fra og se ¨perfekt¨ på ting, til en mer virkelighetspreget tid. Kunst og tekster ble mer realitiske, og det skulle ikke være gode ting. Samfunnskritiske tekster finner vi mange av i realismen.