Islendingsagaene

Islendingsagaene sammen med flere av kongesagaene er skrevet i det vi kaller sagastil. Sagastil kjennetegnes ofte ved en autoral og refererende synsvinkel. Dette vil si at vi ikke får vite direkte hva en person tenker, men vi må forstå det gjennom hva han sier og gjør. Teksten skiller også mellom referater og scener. Scenene kommer gjerne i avgjørende øyeblikk der de skarpe, velformulerte og dramatiske replikkene også kommer. Disse kan også være ganske lange i forhold til referatene.

Personene i sagaene er ofte folk med sterk personlighet og medlemmer av viktige eller mektige ætter. Sagaene handler om strid og konflikt. Dette kom av kjærlighet og ære, to veldig sentrale ord fra denne tiden(870-1030). Tekstene ble ikke skrevet ned før på 12-1300 tallet, men har forflyttet seg på folkemunne i tiden mellom.

Den moderne litteraturen har noen sammenlikninger, blant annet skjebnetro. Dette finner man i f.eks Twilight.

Snorre Sturlason & Heimskringla

Snorre Sturlason levde fra 1179-124. Han var av kongelig slekt, og vokste opp på gården Odda. Han likte godt rikdom og makt, og bygget seg opp til å bli den rikeste og mektigste mannen på Island. Snorre var kjent som en høvding i sin tid, og ikke en forfatter, slev om han ifølge tradisjonen skal ha skrevet to av de viktigste verkene skrevet i norrøn tid: Snorre-edda og Heimskringla

Heimskringla

Ble trolig skrevet rundt 1230, og blir også kalt kongesagaene. Den er satt sammen av flere kongesagaer fra før Harald Hårfagre sin tid og helt frem til Magnus Erlingsson, altså en tidsperiode som går over mer enn 300 år. Olav den hellige sin saga utgjør ca. halve verket. Man er usikker på hvordan verket ble til. Er det en manns arbeid eller kongebiografer som er samlet og skrevet om? 

Man tror at Snorre skal ha brukt skaldekildene som sin historiske kilde når han utformet sagaene. I Heimskringla møter vi ofte henvisninger til hva skaldene diktet. Snorre skriver at under slaget på Stiklestad i 1030 ble Olavs motstandere redde da de så han i ansikter, og vi ser at Snorre har brukt et kvad av Sigvat skald som kilde: 

Da kong Olav gjekk fram or skjoldborga og fremst i fylkinga og bøndene såg han i andletet, reddast dei og vart handfalne. Dette nemner Sigvat:

Visseleg nifst, det trur eg, var det for fiendeflokken, inn i den kampglade Olavs eldkvasse augo å skode.

Trøndske menner da møte hans morske åsyn ei torde; hersars høge herre hadde eit blikk som skremde.

Heimskringla ble oversatt til dansk på 1500-tallet, og fra 1800-tallet var den folkelesning på norsk. Denne teksten har nok hvert en av de viktigste verkene for nordmenn, for å kunne lage seg et bilde av hvordan Norge og nordmenn var under vikingtiden.